Tenkte å dele opplevelsen av et keisersnitt også:

Biwa var på dag 65 etter første parring da vi skjønte at det gikk mot fødsel denne kvelden. Alt var klappet og klart, nå manglet bare valpene! Lilleengel-Ellen møtte opp for å bli med på fødselen, og her satt vi. Veer ja, noen svake, litt graving, vannposen kom og det var det! Det varte og det rakk, og etterhvert tok jeg telefonen for å søke råd. Hvor lenge burde vi egentlig vente med å dra til veterinæren? Ha is i magen var rådet vi fikk fra flere kanter, og det hadde vi også! I læreboka sto det to timer... Det ble ikke flere og bedre veer. Neste morgen måtte Ellen forlate oss for hun skulle på jobb. Vi tok bikkja, utstyr av ymse slag i tilfelle fødsel i bilen og så dro vi avgårde.

Veterinæren sto klar, og det varte ikke lenge før Biwa lå under kniven. Førstemann var en hanne på 132 gram. Det viste seg også at bekkenet var for trangt, så dette hadde uansett endt med snitt. Han hadde stanget så lenge mot bekkenet at han hadde sår over øynene! Neste var ei lite jente på 112 gram. Det var ikke mye liv i de to, og jeg forberedte meg på det verste. Å få en totalt livløs valp mellom hendene er fælt! De er helt lealøse, og responderer ikke på noe. Det føles dødt...

En assistent ble tilkalt, for her måtte det mer og bedre hjelp til enn bare å rense luftveier og gni dem tørre. De ble lagt på varmepute, fikk surstoff og enda til holdt under rennende lunkent vann i et par vendinger for å få opp kroppstemperaturen. Etter nærmere to timer med intens jobbing så det ut til at de skulle klare seg. Da var Biwa våken og sammensydd. Vi var heldige, for hun tok valpene til seg med en gang. Dermed bar det hjemover en opplevelse rikere. Vi måtte tilleggsfore annenhver time et par dager til valpene hadde kommet seg etter medfarten, men alt i alt gikk det veldig bra.

Keisersnitt er ikke verdens undergang, tvert i mot når alt annet er prøvd, men det bør være fordi det er akutt og ikke fordi det er letteste utvei for å slippe en normal fødsel!

Biwa lever i dag et herlig liv sammen med et eldre ektepar. Det var selvfølgelig uaktuellt å parre henne igjen. Det ville ha blitt et nytt snitt, for med både manglende veer og trangt bekken ble hun aldri noen avlstispe.

Greit å lese. Det blir heller ikke flere kull på Angel!